Den er hovedsakelig sammensatt av en bøssing (pumpesylinder) festet i pumpehuset, en drivskrue satt inn i pumpesylinderen og to drevne skruer som går i inngrep med den. De tre sammengripende skruene danner et forseglet hulrom i pumpesylinderen i henhold til hver ledning, noe som resulterer i en tetning mellom suge- og utløpsportene.
Når pumpen fungerer, siden de to drevne skruene og drivskruen er symmetrisk i inngrep til venstre og høyre, er den radielle kraften som virker på drivskruen fullstendig balansert, og drivskruen tåler ikke bøyelasten. Den radielle kraften på den drevne skruen støttes av pumpesylinderbøssingen i hele dens lengde, så det er ikke behov for ytterligere lagre i den ytre enden og i utgangspunktet ingen bøyelast. Under drift dannes det en oljefilm mellom den ytre overflaten av skruen og den indre veggen av pumpesylinderen, noe som kan forhindre direkte kontakt mellom metallene og i stor grad redusere slitasjen på skruetannoverflaten.
Når skruepumpen fungerer, virker væskens suge- og utløpstrykk på de to endene, slik at aksialkraften genereres på skruen. For små pumper med differansetrykk mindre enn 10 kgf/cm2 kan trykklager brukes. I tillegg introduseres høytrykksolje i bunnen av hver skruegjennomføring gjennom det sentrale oljehullet til drivskruen, og genererer derved en balansert skyvekraft motsatt av den aksiale skyvekraften i den nedre enden av skruen.
Som andre fortrengningspumper, når pumpens utløpsport er helt lukket, kan trykket i pumpen stige til et farlig nivå som skader pumpen eller overbelaster motoren. Derfor må det installeres en sikkerhetsventil ved pumpens suge- og utløpsporter.
Akseltetningen til skruepumpen bruker vanligvis en mekanisk akseltetning, og kan ha forskjellige former i henhold til arbeidstrykket.






